Innledning
Som en hovedregel må personer over 26 år betale for hele tannbehandlingen de har behov for selv.
Folketrygdloven § 5-6 inneholder bestemmelser om folketrygdens stønad ved tannbehandling til bestemte grupper som ikke har rettigheter etter andre regler eller ordninger.
Les mer i kapittel 2 i rundskriv til folketrygdloven § 5-6, § 5-6 a og § 5-25 – undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom og skade (helsedirektoratet.no).
Det gis ikke stønad fra Helfo hvis pasienten har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven (lovdata.no) eller rettigheter etter finansierings- og tilskuddsordninger for tilrettelagt tannhelsetilbud (TOO) (helsedirektoratet.no).
For unge voksne i alderen 19-26 år gjelder det egne regler. Disse finner du i kapittel 6 i rundskriv til folketrygden § 5-6, § 5-6 a og §5-25 - undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom og skade (helsedirektoratet.no).
Du som behandlende tannlege må vurdere om pasienten har krav på stønad etter folketrygdloven og om behandlingen er innenfor rammene av nødvendig og forsvarlig tannbehandling.
Avtale om direkte oppgjør
For at behandlingen skal være refusjonsberettiget må du ha avtale om direkte oppgjør med Helfo. I tillegg må du ha registrert en praksis i tjenesten «Praksisinformasjon», og fått den godkjent av Helfo.
Slik er regelverket bygd opp
Med hjemmel i folketrygdloven § 5-6 (tannlegehjelp) og § 5-25 (stønad ved yrkesskade) har departementet gitt forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom (lovdata.no). I tillegg har departementet fastsatt takster for de undersøkelsene og behandlingene som det gis stønad til etter disse bestemmelsene.
Helsedirektoratet har utarbeidet et rundskriv som inneholder en fortolkning av hvordan loven og forskriften skal forstås og praktiseres:
Det er viktig at du som tannlege setter deg inn i hele rundskrivet som
- forklarer formålet med stønad til tannbehandling fra folketrygden
- gir utfyllende bestemmelser til de ulike paragrafene i forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling, inkludert vilkårene for stønad fra folketrygden
Stønadspunkt
Det gis stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling utført av tannlege ved 15 tilstander/ tilfeller.
§ 1. Stønadsberettiget undersøkelse og behandling
Sjelden medisinsk tilstand Leppe-kjeve-ganespalte Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller hoderegionen for øvrig Infeksjonsforebyggende tannbehandling ved særlige medisinske tilstander Sykdommer og anomalier i munn og kjeve Periodontitt Tannutviklingsforstyrrelser Bittanomalier Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon Hyposalivasjon Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer Tannskade ved godkjent yrkesskade Tannskade ved ulykke, som ikke er yrkesskade Sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer som har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne Helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven.
Utfyllende informasjon om disse stønadspunktene finner du i kapittel 3 i rundskriv til folketrygdloven § 5-6, § 5-6 a og § 5-25 – undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom og skade (helsedirektoratet.no).
Takster for tannleger
Du finner oversikt over takster for tannleger i takster for tannbehandling (helsedirektoratet.no)
Dokumentasjon av refusjonskrav
Når du sender refusjonskrav, må du dokumentere at vilkårene for refusjon er oppfylt. Det kan du lese mer om på siden «Slik dokumenterer tannlege refusjonskrav».
Vær oppmerksom på at enkelte takster eller stønadspunkter kan ha konkrete dokumentasjonskrav som fremgår av rundskrivet eller takstheftet.
Annet regelverk
Du finner regelverk og informasjon om blant annet avtale om direkte oppgjør, yrkesskade, oppgjør, egenandelstak og frikort via samlesiden for tannlege: