Logo for print

​​​​​​I utgangspunktet skal alle voksne pasienter betale tannlegeregningen sin selv, men det finns 15 tilstander/tilfeller som utgjør unntak fra denne regelen.

Det er tannlegen selv, som på vegne av folketrygden, vurderer medisinsk om pasienten har krav på stønad.

Noen grupper har særrettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten (DOT). Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret, er en slik gruppe med særrettigheter. De skal ikke betale mer enn 25 prosent av takstene som er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet.

Dersom en 19- eller 20- åring er henvist fra den offentlige tannhelsetjenesten til behandling hos privatpraktiserende tannlege eller tannpleier, skal den som utfører tannbehandlingen sende et eventuelt krav om trygderefusjon til Helfo. Eventuelle mellomlegg blir et oppgjør mellom fylkeskommunen og behandler. Du kan lese mer om den offentlige tannhelsetjenesten i tannhelsetjenesteloven.

Regelverk og takster for folketrygdens stønad til dekning av utgifter til tannbehandling er samlet i et rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet («Det gule heftet»). Regelverket blir revidert årlig, normalt med virkning ved årsskiftet. Unntaksvis skjer endringer i løpet av året. Vær oppmerksom på at merknaden til enkelte takster ble endret 15. februar 2017.

Du plikter å sette deg inn i alle deler av regelverket og bruke takstene etter gjeldende regelverk.

Du må kunne dokumentere vurderingene dine, og pasientjournalen skal inneholde alle relevante og nødvendige opplysninger (helsepersonelloven).

Nedenfor finner du en kort omtale av de 15 tilstandene/tilfellene som kan gi rett til stønad fra folketrygden. Helfo understreker at du likevel må sette deg inn i «Det gule heftet» i sin helhet for å få oversikt over alle vilkårene for at behandlingen skal utløse rett til refusjon.

Tilstand 1: Sjelden medisinsk tilstand (SMT)

Med sjeldne medisinske tilstander menes enkeltdiagnoser som forekommer i antall opp til 1:10 000 individer eller totalt om lag 500 personer i Norge. Hvis en pasient har en diagnose som står på listen, og tilstanden er av varig karakter, kan vedkommende ha rett til stønad. Den sjeldne medisinske tilstanden må være varig.

Listen er delt i to

  • A-listen – gir rett til stønad til nødvendig tannbehandling
  • B-listen – gir rett til stønad til nødvendig tannbehandling forårsaket av sykdommen

På diagnoser som omfattes av B-listen er det en forutsetning at tannlegen i de enkelte tilfeller vurderer hvorvidt tilstanden har medført økt behov for tannbehandling.

SMT-listen blir jevnlig oppdatert av Helsedirektoratet. Du finner også informasjon om synonymer for de sjeldne medisinske tilstandene i egen fane i SMT-listen og på www.orpha.net. Rettigheten til pasienten gjelder fra den datoen diagnosen stilles. For behandling som er påbegynt før en diagnose blir fjernet fra listen, yter Helfo stønad for fortsatt behandling som finner sted innen seks måneder fra tilstanden er fjernet fra listen.

Behandlingen dekkes etter honorartakst.

Tilstand 2: Leppe-kjeve-ganespalte

Helfo utbetaler stønad til tannbehandling som har direkte relasjon til leppe-kjeve-ganespalte (LKG). Pasientene må være henvist fra sentraliserte LKG-team.

Behandlingen dekkes etter honorartakst.

Tilstand 3: Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen for øvrig

Ved krefttilstander og lokalt aggressive tilstander (som store kjevecyster over et område som omfatter/tilsvarer mer enn 1 tann, benigne svulster og osteomyelitt), som direkte påvirker munnhulen/kjevene, kan pasienten har rett til stønad til tannbehandling. Selve sykdommen eller behandlingen av denne må ha ført til behov for tannbehandlingen.

Utgiftene til pasientene dekkes etter honorartakst.

Tilstand 4: Infeksjonsforebyggende tannbehandling ved særlige medisinske tilstander

Denne bestemmelsen kan gi stønad til nødvendig infeksjonsforebyggende tannbehandling der infeksjonsspredning fra munn/kjever/tenner kan innebære en alvorlig og livstruende risiko for pasienten. Det må dokumenteres ved erklæring fra lege/spesialist/sykehusavdeling at vilkåret er oppfylt.
Det kan da ytes stønad ved følgende medisinske tilstander og behandlinger:

a) hjerteoperasjon

b) dialysebehandling – mens pasienten er under behandling

c) organtransplantasjon og ved etterfølgende immunsuppressiv behandling – kan ofte være aktuelt livet ut

d) benmargstransplantasjon – til pasienten er ferdigbehandlet, stamcellebehandling – til pasienten er erklært frisk

e) stamcellebehandling

f) høydose i denne samanheng er kurative doser, i motseting til pasienter som går på lavdosebehandlinger som methotrexate ved for eksempel osteoporose

g) hiv/aids

h) kreftpasienter med skjelettmetastaser i forbindelse med behandling med benmodulerende medikamenter – for eksempel behandling med Zometa eller Xgeva

i) strålebehandling mot kjevene ved kreftsykdom og/eller ved etablert medikamentassosiert kjeveosteonekrose

Som hovedregel gir ikke folketrygden stønad til generell rehabilitering av tannsettet. Unntaket er tilfeller der tenner må fjernes som ledd i den infeksjonsforebyggende behandlingen. I slike unntakstilfeller får pasienten også stønad til nødvendig rehabilitering.

Behandlingen dekkes etter honorartakst.

Tilstand 5: Sykdommer og anomalier i munn og kjeve (tann- og kjevekirurgisk behandling)

Denne bestemmelsen omfatter behandling som utføres på kirurgisk og/eller oralmedisinsk indikasjon. Det ytes ikke stønad til behandling av karies og periodontale sykdommer etter denne bestemmelsen.

Etter denne bestemmelsen ytes det stønad kun etter takstene 403-418 og 420. Takstene i takstgruppe A, H og I kan brukes i tillegg. I tillegg kan pasienten få stønad til hard, heldekkende bittskinne ved behandling av eller symptomer på kjeveleddslidelsen temporomandibulær dysfunksjon (TMD), takst 705. Stønad til injeksjon i kjeveledd ytes etter takst 706.

Behandlingen dekkes etter refusjonstakstene.

Godkjente egenandeler inngår i ordningen for frikort for egenandelstak 2.

Tilstand 6: Periodontitt (tannkjøttsykdom)

Det ytes stønad ved:

a) Behandling av marginal periodontitt og periimplantitt: Pasienten får stønad til systematisk behandling med sikte på å oppnå infeksjonskontroll. Behandlingen må være målrettet og faglig strukturert for å være stønadsberettiget. Forebyggende, rutinemessig tannrens eller behandling av gingivitt får pasienten ikke stønad til.

Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene under takstene 501-505. Takster i takstgruppe A, H og I kan brukes i tillegg. Takst 501 kan benyttes inntil 14 ganger per kalenderår. I tillegg kan takst 501 benyttes i kombinasjon med takst 502.

Etter folketrygdloven § 5-6a ytes det også stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling av marginal periodontitt utført av tannpleier.

Behandlingen dekkes etter refusjonstakstene.

Godkjente egenandeler (ikke mellomlegget) inngår i ordningen for frikort egenandelstak 2.

b) Rehabilitering ved tanntap som følge av grav marginal periodontitt: Pasienten kan få stønad til erstatning av tenner vedkommende taper på grunn av denne tannkjøttsykdommen. Det gis stønad til permanent erstatning kun en gang per tann. Det må være dokumentert at tannen gikk tapt som følge av marginal periodontitt etter 1. mai 2002. At tannen gikk tapt som følge av marginal periodontitt, dokumenteres for eksempel ved røntgenbilder i tillegg til gode beskrivelser av sykdommen i journalen. Tenner bak den 5. tanna i tannrekka gir Helfo som hovedregel ikke erstatning for.

Før behandlingen påbegynnes, skal det utarbeides en behandlingsplan og en plan for oppfølging av rehabiliteringen. Planene skal journalføres. Av journalen skal det fremgå hvorfor aktuell(e) tann/tenner ekstraheres og ikke behandles for marginal periodontitt.

Munnhulen må være sanert for oralpatologiske tilstander, herunder marginal periodontitt, før implantat settes inn.

Skal pasienten ha implantater, får vedkommende stønad kun for behandling som er utført av godkjente spesialister/spesialisttannleger. Det betyr at implantater må settes inn i spesialist i oralkirurgi og oral medisin, maxillofacial kirurg eller spesialist i periodonti, og at protetikkdelen må utføres av spesialgodkjent tannlege eller spesialist i oral protetikk.

Tannlegen som er ansvarlig for gjennomføring av behandlingen har ansvar for å utarbeide en behandlingsplan. Tannlegen, som skal ha ansvar for oppfølging etter utført rehabilitering, skal utarbeide oppfølgingsplanen.
Det ytes stønad til kun en rehabilitering per tapt tann forårsaket av marginal periodontitt. Det kan gjøres unntak fra denne hovedregelen dersom protetisk erstatning og/eller implantat må fjernes/gjøres om som følge av at flere tenner må trekkes på grunn av marginal periodontitt. I disse tilfellene kan det gis stønad til hel- eller delprotese. Blir de tapte tenner erstattet med fast protetikk, ytes det kun stønad for de tapte tenner som det tidligere ikke er gitt stønad for.

Utgiftene dekkes etter takstene 500-takstene. Takstene 509-517 omfatter alle kliniske prosedyrer. Takstene 1-5 (undersøkelse og etterkontroll) kan brukes i tillegg. Takstene 808-810 kan brukes av spesialist i kjeve- og ansiktsradiologi, som står ansvarlig for billedtaking og tolkning av bilder.
Etter denne bestemmelsen ytes det ikke stønad for kirurgisk behandling etter takstene 421-423.

Takst 401/402 kan benyttes i forbindelse med takst 514, når man har til hensikt å erstatte tapte tenner med implantat etter takst 514.

Godkjente egenandeler (ikke mellomlegget) inngår i ordningen for frikort egenandelstak 2.

Tilstand 7: Tannutviklingsforstyrrelser (medfødte tilstander)

Denne bestemmelsen omfatter følgende tannutviklingsforstyrrelser:

a) amelogenesis imperfekta (ufullstendig emaljedannelse)

b) dentinogenesis imperfekta (ufullstendig tannbensdannelse)

c) tannagenesi (medfødt manglende tannanlegg)

d) alvorlig dentindysplasi (meget korte tannrøtter)

e) alvorlig mineraliseringsforstyrrelse og/eller morfologiske utviklingsforstyrrelser

f) tannluker på grunn av retinerte fortenner, hjørnetenner og premolarer

Behandlingen av tannutviklingsforstyrrelsen må være av vesentlig betydning for funksjon og estetikk og ha direkte sammenheng med utviklingsforstyrrelsen.

Til punkt. c): det ytes ikke stønad til dekning av utgifter til behandling av agenesi av 1. og/eller 2. premolar. Unntatt er ved agenesier ved flere enn to premolarer hos samme person.

Ved behandling av pasienter med oligodonti (medfødt mangel av 6 eller flere permanente tenner), kan takst 316 benyttes.

Behandlingen dekkes etter honorartakst.

Tilstand 8: Bittanomalier (tannregulering/kjeveortopedi)

Stønadens størrelse beregnes ut fra takster og avhenger av bittavvikets alvorlighetsgrad:

Gruppe a «svært stort behov» får 100 prosent dekning etter honorartakstene

Gruppe b «stort behov» får 75 prosent dekning etter honorartakstene

Gruppe c «klart behov» får 40 prosent dekning etter honorartakstene
I rundskrivet er det listet opp hvilke bittavvik/diagnoser som omfattes av gruppene a til c. Omfattes pasienten ikke av opplistingen, fyller vedkommende heller ikke vilkårene for stønad fra Helfo.

Rundskrivet angir også visse andre vilkår for rett til stønad. Ved tilstander som er nevnt under bokstavene b og c må behandlingen være påbegynt senest det året pasienten fyller 20 år.

Det er en forutsetning for stønad at det foreligger en fyllestgjørende/tilstrekkelig henvisning fra tannpleier eller annen tannlege. En henvisning for brukere omfattet av gruppene b) og c) gjelder 24 måneder fra henvisningsdato. I de tilfeller det er behov for en ny vurdering av behandlingsbehovet, må det foreligge ny henvisning, jf. forskriften § 3 andre ledd.

For familier med flere enn ett barn som fyller vilkårene for stønad til kjeveortopedi, gis det stønad etter en høyere prosentsats fra og med det andre barnet.

Ved samlivsbrudd omfattes den av foreldrene som har retten til barnetrygden for de aktuelle søsken av ordningen om søskenmoderasjon. Der de aktuelle søsken har halvsøsken, er det et vilkår av barnetrygden for de aktuelle søsken utbetales til søsknenes felles mor/far.

Der ett/flere søsken er adoptert, omfattes barnet/barna av ordningen fra tidspunktet for adopsjonsbevillingen. Som dokumentasjon på bosted godtas blant annet utskrift fra folkeregisteret. Ved avtale om delt bosted, jf. Barnelova § 36, vil avtalen mellom foreldrene være nødvendig tilleggsdokumentasjon for å oppnå søskenmoderasjon.

Tilstand 9: Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon

Pasienter kan få stønad til gjenoppbygging av tennene i tilfeller der tennene er nedslitt etter tanngnissing (attrisjon) eller syreskader (erosjon).

Tilstanden må være grav for å være stønadsberettiget. Med grav patologisk attrisjon/erosjon menes tilstander som vil være av vesentlig betydning for funksjon og estetikk. Stønad gis også ved tilsvarende grav patologisk slitasje av kroner og/eller innlegg.

Før stønadsberettiget behandling starter må tannlegen dokumentere tilstandens alvorlighetsgrad. Dette kan for eksempel dokumenteres ved gode kliniske foto eller gipsmodeller.

Behandlingen må planlegges ut fra sykdomsaktivitet og langtidsprognose, og den må være mest mulig vevsbesparende der plastisk materiale er førstevalg. Dersom kroneterapi velges, må begrunnelse for valget journalføres.

Det gis ikke stønad til protetisk behandling for tapte tenner. Unntaket er tap av tenner på grunn av rotfrakturer som følge av attrisjon. Det ytes dermed ikke stønad til bro eller til implantatbasert protetikk utenom unntaksregelen.

Behandlingen dekkes etter refusjonstakst.

Tilstand 10: Hyposalivasjon (munntørrhet)

Det ytes stønad til tannbehandling i de tilfeller hyposalivasjon har ført til økt kariesaktivitet. Stønad ytes kun i de tilfeller der det foreligger dokumentasjon på hyposalivasjon over tid, minimum ett år. Unntak fra observasjonstiden på ett år kan gjøres der det foreligger svært forhøyet kariesaktivitet og dersom verdiene for ustimulert saliva er <0,10ml/min og for stimulert saliva <0,70ml/min.

Helfo yter fortrinnsvis stønad til konserverende tannbehandling (fyllinger og fyllingsmaterialer) for påførte kariesskader. Dersom kroneterapi velges, må begrunnelse for valget journalføres. Dersom tenner går tapt, kan pasienten også få stønad til tannprotetisk behandling for de tapte tennene.

Legemidler er den vanligste årsaken til munntørrhet. Det å ta et legemiddel som potensielt kan gi munntørrhet, er imidlertid ikke god nok dokumentasjon for å få stønad etter denne bestemmelsen.

Hyposalivasjon må dokumenteres ved kliniske funn som underbygger at pasienten har tilstanden, og at dette har medført økt kariesaktivitet.

Behandlingen dekkes etter refusjonstakst. Det er to ting som må dokumenteres:

1. Det må foreligge munntørrhet som

    • enten må være observert og dokumentert gjennom minimum ett år, for eksempel ved spyttprøver, eller
    • må være målt til å ligge på ett visst nivå (salivatester, se verdier over)

2. Munntørrheten må ha medført økt kariesaktivitet.

Tilstand 11: Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer (i munnhule eller på hud)

Det ytes ikke stønad til generell utskifting av tannrestaureringer etter denne bestemmelsen.

Det ytes stønad til:

a) Utskifting av tannrestaureringer og avtakbare proteser ved kontaktlesjoner i munnslimhinnen

Helfo kan yte stønad dersom pasienten har fått en skade på munnslimhinner som følge av en allergisk reaksjon mot fyllinger eller avtakbare proteser. Pasienten kan delvis få dekket utgifter til å skifte ut fyllinger/proteser som pasienten reagerer allergisk mot. Helfo yter ikke stønad til generell utskifting av tannrestaureringer etter denne bestemmelsen, kun til utskifting av materiale som har direkte kontakt med området der det er oppstått en allergisk reaksjon. Helfo yter heller ikke stønad på grunn av skader som skyldes mekanisk irritasjon eller skader som skyldes en bakenforliggende sykdom.

b) Utskifting av tannrestaureringer og avtakbare proteser ved objektive allergisk betingede hudlesjoner/slimhinnelesjoner forårsaket av eksisterende tannlegearbeider når lesjonene opptrer utenfor kontaktområde (fjernreaksjoner).

Helfo kan yte noe stønad dersom pasienten har fått skade på munnslimhinner som følge av en allergisk reaksjon mot fyllinger eller avtakbare proteser. Pasienten kan delvis få dekket utgifter til å skifte ut fyllinger/proteser som han reagerer allergisk mot.

Helfo yter ikke stønad til generell utskifting av tannrestaureringer etter denne bestemmelsen, kun til utskifting av materiale som har direkte kontakt med området der det er oppstått en allergisk reaksjon. Helfo yter heller ikke stønad på grunn av skader som skyldes mekanisk irritasjon eller skader som skyldes en bakenforliggende sykdom.

Pasienten kan også få delvis stønad til å få skiftet fyllinger eller avtagbare proteser når skaden oppstår utenfor kontaktområdet (fjernreaksjoner), dersom det foreligger erklæring om allergi fra spesialist i hudsykdommer.

Tannlegen og hudspesialisten velger i samråd md pasienten nytt tannbehandlingsmateriale.

Behandlingen dekkes etter refusjonstakstene.

Tilstand 12: Tannskade ved godkjent yrkesskade

Med yrkesskade menes personskade eller sykdom som følge av arbeidsulykke. En sykdom kan også godkjennes som yrkessykdom hvis den er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og er en av sykdommene som er nevnt i forskrift om yrkessykdommer.

For å ha rett til stønad til tannbehandling, må pasienten dokumentere overfor deg som er tannlege at NAV har godkjent skaden som yrkesskade. Det må fremgå hvilke tenner yrkesskadevedtaket omfatter slik at det kan dokumenteres at behandlingen er innenfor det NAV har godkjent som yrkesskade. Det skal foreligge et godkjent vedtak fra NAV.

Tannbehandling som utføres kort tid etter at skaden oppstod kan ofte dekkes som tannskade ved ulykke, jf. punkt 13 (se nedenfor). Dersom behandlingen dekkes etter bestemmelsen om ulykke, må pasienten selv betale egenandel for behandlingen – i tillegg til mellomlegget mellom tannlegens pris og de offentlige takstene. Egenandelen vil pasienten kunne søke om å få dekket i ettertid dersom skaden senere blir godkjent som yrkesskade.

Stønaden gjelder kun behandling for å gjenopprette tilstanden slik den var før yrkesskaden fant sted. Tidligere skader og defekter som ikke har sammenheng med yrkesskaden er ikke stønadsberettiget etter denne bestemmelsen.

Det ytes stønad til kjeveortopedisk behandling når slik behandling alene eller i kombinasjon med protetisk behandling gir et tilfredsstillende resultat.

Behandlingen dekkes etter honorartakst. Pasienten må selv dekke mellomlegget mellom tannlegens pris og folketrygdens takster. Mellomlegget kan pasienten eventuelt søke dekket via arbeidsgiver/forsikring.

Tilstand 13: Tannskade ved ulykke, som ikke er yrkesskade (fritidsulykker)

Stønadsberettiget behandling skal gjenopprette tilstanden før ulykken fant sted. Tidligere skader og defekter, som ikke har sammenheng med ulykken, får pasienten ikke stønad til etter denne bestemmelsen.

Det ytes stønad til kjeveortopedisk behandling når slik behandling alene eller i kombinasjon med protetisk behandling gir et tilfredsstillende resultat.

a) Omfattende tannskade ved ulykke

Helfo yter stønad til behandling av omfattende tannskader som er av vesentlig betydning for funksjon og estetikk. Stønaden er en engangsytelse til skaden er reparert.

Eventuelt senere behandlingsbehov av samme tenner dekkes ikke under punktet om ulykke. Behandlingen må være påbegynt innen ett år etter at ulykken fant sted. Unntak fra ettårsregelen kan gjøres der første gangs behandling ble foretatt innen utløpet av det året du fyller 20 år.

I journalen skal det være en beskrivelse av skaden, hvordan skaden oppsto, og tidspunkt for ulykken. Dette skal for eksempel være dokumentert med kliniske foto/røntgenbilder og annen relevant dokumentasjon. 

Behandlingen dekkes etter refusjonstakstene.

b) Traumatisk tannskader hos pasienter som lider av sykdommer som kan gi fallskader

Helfo yter også stønad til behandling av traumatiske tannskader dersom pasienten lider av en sykdom som kan gi fallskader (for eksempel epilepsi). Sykdom som kan gi fallskade må oppgis. Bestemmelsen omfatter bare skader oppstått under anfall. Tannlegen må beskrive de kliniske funn og sannsynliggjøre at dette skyldes anfallet. Et eksempel på annen dokumentasjon kan være hvis skaden medførte besøk på legevakta, og behandlende lege kan dokumentere årsak til skaden.

Behandlingen dekkes etter honorartakst.

Tilstand 14: Sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne

Det ytes stønad til dekning av utgifter til tannbehandling til personer som på undersøkelses- og behandlingstidspunktet hos tannlege/tannpleier har sterkt nedsatt evne til egenomsorg og i tillegg har varig somatisk eller psykisk sykdom og/eller varig nedsatt funksjonsevne. Stønad gis i de tilfeller sykdommen eller tilstanden har ført til sterkt nedsatt evne til å ivareta sin tannhelse over tid – minimum ett år. Personer som tidligere har hatt sterkt nedsatt evne til egenomsorg, men som ikke lenger har disse tilstandene, har ikke rett til stønad etter dette punktet.

Relevant lege eller psykolog må ha gitt skriftlig erklæring som dokumenterer at pasienten har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne på tidspunktet for tannlegens/tannpleierens undersøkelse og behandling. 

Det må dokumenteres at bruker ikke får ytelser etter lov om tannhelsetjenesten før stønadsberettiget behandling påbegynnes.

Helfo yter fortrinnsvis stønad til konserverende tannbehandling for påførte kariesskader som følge av sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne. Dersom kroneterapi velges, må begrunnelse for valget journalføres. Dersom tenner går tapt, kan pasienten også få stønad til protetisk behandling.

Det må journalføres og dokumenteres hvorfor tenner eventuelt går tapt og hvorfor de ikke kan beholdes. Begrunnet prognose for tenner/tannsett som følge av planlagt behandling skal journalføres.

Det ytes stønad til undersøkelse og behandling av marginal periodontitt utført av tannpleier.

Behandlingen dekkes etter honorartakst.

Tilstand 15: Helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven

Helfo kan yte stønad til personer med helt tannløs underkjeve som på grunn av slag, allmennsykdommer, anatomi eller andre forhold ikke er i stand til å kunne bruke løstsittende protese.

Helfo yter stønad til to – 2 – implantater og en dekkprotese festet til disse implantatene. Stønaden ytes til personer som ikke har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven eller som ikke fyller andre gjeldende vilkår for trygdens stønad til tannbehandling.

Dersom stønadsretten benyttes fullt ut etter for eksempel tilstand 6 (periodontitt), skal det som hovedregel ikke ytes ny stønad etter tilstand 15. Unntak er bare aktuelt hvis endringer i kjevekammen eller andre forhold gjør at pasienten ikke har nødvendig funksjon, slik at tidligere vurdert eller valgt løsning ikke vil fungere. Dette må i så fall dokumenteres før behandling igangsettes.

Stønaden ytes etter takstene 424 og 320. Ved behov ytes også stønad etter takstene 419 og 423.

Pasienter som faller inn under stønadsordningen til protese i underkjeven, og som er tannløse i overkjeven, kan få stønad til nødvendig ny protese i overkjeven. Det ytes ikke stønad til implantatforankring av protese i overkjeven. Dersom det er nødvendig å bytte eksisterende overkjeveprotese, så skal takst 321 benyttes.

Frikort egenandelstak 2

Frikort for egenandelstak 2 dekker godkjente egenandeler ved:

Tannbehandling ved:

  • Punkt 5: Sykdommer og anomalier
  • Punkt 6: Periodontitt

Les mer om frikort egenandelstak 2 her.

Yrkesskade

For å søke om yrkesskade må du som tannlege fylle ut skjemaet «Tannlegeerklæring ved yrkesskade - NAV 13-00.08»

NAV tannlegeerklæring sendes til NAV for godkjenning av yrkesskade.

Når yrkesskadegodkjenning foreligger kan du sende krav i oppgjøret ditt under punkt 12. Skjemaet (NAV 13-00.08) honoreres etter legeerklæringstaksten L25. Dersom du starter opp behandlingen av skaden før yrkesskaden er godkjent hos NAV, refunderer Helfo etter punkt 13 a) Omfattende skade ved ulykke.

Om skaden, etter at behandling er startet opp, vurderes som en yrkesskade og pasienten fremlegger vedtak på dette fra NAV, kan pasienten få refundert mellomlegget mellom refusjonstakstene og honorartakstene. Pasienten sender da inn et refusjonskrav på mellomlegget på «Skjema for tannbehandling (05-06.20)».

Dokumentasjon av refusjonskrav

Du må kunne dokumentere vurderingene dine, og pasientjournalen skal inneholde alle relevante og nødvendige vurderinger (se helsepersonelloven §§ 39 og 40 og pasientjournalforskriften §§ 7 og 8).

Som tannlege må du innhente nødvendig dokumentasjon før du starter opp behandling det er aktuelt å kreve refusjon for. Dersom Helfo kontrollerer refusjonskravet, vil vi be deg (dersom du har avtale med Helfo om direkteoppgjør) eller pasienten din (dersom du ikke har avtale om direkteoppgjør) om å legge frem den aktuelle dokumentasjonen.

Eksempler på hva som kan være relevant dokumentasjon er

  • legeerklæring
  • kopi av aktuelle deler av pasientjournalen
  • røntgenbilder
  • foto og prøvesvar
  • yrkesskadevedtak fra NAV

Pasientjournalen skal inneholde opplysninger som er relevante og nødvendige. Den skal inneholde foreløpig diagnose, observasjoner, funn, undersøkelser, plan eller avtale om videre oppfølging. I de tilfellene der du setter i verk behandlingstiltak som fraviker fra gjeldende retningslinjer, er det et særlig behov for å dokumentere hvorfor slik behandling er iverksatt.

Hvordan du skal dokumentere refusjonskravene er nærmere beskrevet i Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv med regelverk og takster vedrørende stønad til dekning av utgifter til tannbehandling («Det gule heftet»), inkludert forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom.

Dersom en annen behandler har henvist pasienten til deg, har du fortsatt en selvstendig plikt til å sørge for at nødvendig dokumentasjon foreligger, samt dokumentere egne funn og vurderinger.

Vi minner om at dersom stønadsretten ikke er dokumentert, kan Helfo kreve tilbake utbetalt refusjon i forbindelse med etterfølgende kontroll. Dette betyr at du må ha nødvendig dokumentasjon før du sender refusjonskrav til Helfo. Vi oppfordrer deg derfor til å lese nøye om hver tilstand og hvilke vurderinger og hvilken dokumentasjon som kreves.

Helfo ser at mangelfull dokumentasjon går igjen i forbindelse med krav om refusjon for spesielt noen tilstander/tilfeller. Ved å følge lenkene kan du lese mer om disse:

Takster

Takstene beskriver de undersøkelser og behandlinger som det kan gis stønad til etter folketrygdloven § 5–6 og § 5-6 a. Det er en forutsetning for å få stønad at pasienten har en tilstand eller sykdom etter vilkårene i forskriften § 1. I «Det gule heftet» finner du de fastsatte takstene.

Takstsystemet er delt i flere kapittel, med flere takster inne i hvert kapittel. Det er viktig å lese merknadene til hver takst nøye, da merknadene forklarer hvilke takster du kan benytte ved hvilken prosedyre og i forbindelse med hvilke tilstander.

De oppgitte takstene er maksimaltakster, men tannlegen og tannpleieren står fritt til å kreve et lavere beløp.

Den enkelte takst omfatter forberedelse, behandling og journalføring i henhold til journalforskriften.

Begrepsforklaring

Honorartakst: Danner utgangspunktet for stønaden som ytes etter folketrygdlovens bestemmelser. I de tilfeller det er bestemt i rundskrivet (se hver enkelt tilstand/tilfelle/punkt), vil stønaden tilsvare honorartaksten. Stønaden vil også tilsvare honorartaksten i de tilfellene hvor undersøkelse/behandling utløser godkjent egenandel, og pasienten allerede har oppnådd frikort egenandelstak 2. 

Honorartaksten er også utgangspunktet for fylkeskommunens beregning av vederlag etter tannhelsetjenesteloven § 2-2 og forskrift gitt med hjemmel i §§ 2-2 og 6-5.

Refusjonstakst: Det beløpet som refunderes etter folketrygdlovens bestemmelser, i de tilfeller det er bestemt i rundskrivet at stønad ytes etter refusjonstakst (se hver enkelt tilstand/tilfelle/punkt). Stønaden vil også tilsvare refusjonstaksten i de tilfellene hvor undersøkelse/behandling utløser godkjent egenandel, og pasienten ikke har oppnådd frikort egenandelstak 2.

Egenandel: Godkjent egenandel utgjør differansen mellom honorartakst og refusjonstakst, i de tilfellene hvor undersøkelse/behandling utløser godkjent egenandel. Se forskriften § 2 om dette. Dersom behandler tar lavere honorar enn departementets takster, skal likevel godkjent egenandel fra takstheftet innrapporteres i ordningen med automatisert frikort egenandelstak 2. Når det i taksttabellene ikke er fylt ut noe beløp i kolonnen for egenandel, betyr det at det ikke utløses godkjent egenandel for den aktuelle taksten, heller ikke ved de punktene (tilstandene) som er nevnt i forskriften § 2.

Mellomlegg: Det ytes ikke refusjon utover honorartakst fastsatt av departementet. Unntak er tanntekniske utgifter i særlige tilfeller og utgifter til vevsregenerasjon og til bentransplantasjon. Som følge av fri prissetting av tannhelsetjenester kan tannleges eller tannpleiers pris være høyere enn honorartakst. I slike tilfeller vil pasienten oppleve å måtte betale et beløp utover de fastsatte takster. Dette mellomlegget tilsvarer prisforskjellen mellom tannleges/tannpleiers pris og fastsatt honorartakst for det utførte arbeidet.

Egenbetaling: Det beløpet som pasienten samlet må betale for behandling hos tannlege eller tannpleier i de tilfeller behandlingen er omfattet av folketrygdlovens bestemmelser. Egenbetalingen er summen av mellomlegget og differansen mellom honorartakst og refusjonstakst, når det er bestemt i rundskrivet at stønad ytes etter refusjonstakst (herunder en eventuell godkjent egenandel, når pasienten ikke har frikort egenandelstak 2).

Takstsystemet er organisert i ulike kapittel, og med flere takster innenfor hvert kapittel:

A. Generelle tjenester

B. Forebyggende behandling

C. Konserverende og endodontisk behandling

D. Protetisk behandling

E. Kirurgisk behandling

F. Periodontal behandling og rehabiltering etter periodontitt

G. Kjeveortopedisk behandling

H. Øvrige behandlinger

I. Laboratorieprøver og røntgenundersøkelser

Ofte brukte takster

Takst 1 – Undersøkelse og diagnostikk hos allmennpraktiserende tannlege og hos tannpleier.

Takstene inkluderer alle nødvendige kliniske prosedyrer for anamnese og for å stille diagnose. Taksten omfatter også eventuelt skriftlig terapiforslag, behandlingsplan og oppfølgingsplan, skriving av henvisninger og epikriser.

For behandling av marginal periodontitt, kan takst 1 eller 2 utløses 1 gang per år.

Takst 1 kan også benyttes av tannpleier ved undersøkelse og diagnostikk av sykdommen marginal periodontitt og/eller periimplantitt.

Takst 304  Helkrone i gull og/eller keram, eller porselensinnlegg 4 flater og mer

Takst 304 gjelder påsetting av helkrone av enten gull og porselen (PG-krone eller MK-krone) eller kun av keram. Eventuell stiftforankring inngår i taksten. Takstene for fast protetikk omfatter all behandling i forbindelse med fremstilling og fastsetting av krone- og broarbeider, inkludert forbehandling og etterkontroll. Takstene omfatter også suprakonstruksjoner for orale implantater, teleskoperende broer og andre krone- og broarbeider. Bruk av takstene 301–313 forutsetter at behandlingen omfatter tannteknisk arbeid, og at utgifter til dette arbeidet er inkludert i takstene. Dersom tannteknisk arbeid ikke inngår i behandlingen, er arbeidet å betrakte som konserverende behandling. I slike tilfeller skal takstene 201–207 benyttes.

Dersom du skal kreve refusjon etter takst 304, må du journalføre hvorfor du velger kroneterapi og ikke mer vevsbesparende behandling. For at tannbehandling skal være stønadsberettiget etter folketrygdloven er det en hovedregel at den skal være nødvendig og forsvarlig. I de tilfeller der behovet for tannbehandling kan avhjelpes med ukomplisert behandling skal denne behandlingsformen benyttes fremfor dyrere og/eller mer kompliserte behandlingsformer. Det er et krav i forskriften at tannlegen må kunne dokumentere sine vurderinger om pasientens rettigheter, og pasientjournalen skal inneholde alle opplysninger som er relevante og nødvendige.

Takst 501 – Behandling av marginal periodontitt

Takst 501 kan også brukes av tannpleier.

Taksten kan maksimalt refunderes 14 ganger per kalenderår. I tillegg kan taksten benyttes i kombinasjon med takst 502.

Taksten benyttes ved systematisk behandling rettet mot årsaken til marginal periodontitt med sikte på å oppnå infeksjonskontroll.

Ved bruk av taksten skal følgende elementer inngå i den systematiske behandlingen:

  • Opplæring til egenomsorg når dette utføres i forbindelse med subgingival depurasjon
  • Subgingival depurasjon for å fjerne plakk og tannstein
  • Eventuelle tiltak for røykeavvenning når dette utføres i forbindelse med subgingival depurasjon

For å kreve refusjon for takst 501 forutsetter det en tidsbruk på minimum 30 minutter. Ved kortere behandlingsseanser skal taksten reduseres tilsvarende taksttabellen under:

TidsbrukHonorarRefusjonEgenandel
30-59 minutter880 kroner470 kroner410 kroner
20-29 minutter585 kroner175 kroner410 kroner
15-19 minutter440 kroner30 kroner410 kroner
10-14 minutter295 kroner0 kroner295 kroner

Ved tidsbruk på 30-59 minutter kan taksten brukes én gang. Ved tidsbruk på 60 minutter eller mer i samme behandlingsseanse kan taksten repeteres for hvert 30 minutt behandlingen pågår.

Takst 705 – Undersøkelse, behandling og etterkontroll ved symptomer på temporomandibulær dysfunksjon.

Taksten inkluderer nødvendig undersøkelse, diagnostikk og eventuell behandling med hard heldekkende bittskinne (prosedyretakst). Taksten kan ikke kombineres med andre takster. Taksten kan ikke benyttes når behandling med bittskinne er rettet mot snorking, eller når behandlingen er rettet mot beskyttelse av tannsubstans eller protetisk materiale.

​Fant du det du lette etter?