Logo for print

​Refusjonsordningen ble innført 1. januar 2011, og gir pasienter en mulighet til å reise til et annet EØS-land for å motta behandling og deretter få refusjon, dersom tilsvarende behandling ville blitt dekket i Norge.

Helfo har forvaltningsansvaret for denne refusjonsordningen, og saksbehandler alle krav, med unntak av krav om dekning av reise- og oppholdsutgifter.

Sørge for-ansvaret

Sørge for-ansvaret er ansvaret de regionale helseforetakene (RHF-ene), fylkeskommunene og kommunene har for å tilby helsetjenester til befolkningen i eget geografisk område.

Selv om Helfo administrerer refusjonsordningen, skal ikke folketrygden belastes alle refusjonsutgiftene. RHF-ene, fylkeskommunene og kommunene skal dekke refusjonsutgiftene for helsehjelp som tilsvarer de tjenestetyper de har sørge for-ansvaret for i Norge.

RHFene, fylkeskommunene og kommunene skal fullt ut dekke Helfos utbetalte stønad til stønadsberettigede som er bosatt i deres geografiske område, og som gjelder utgifter ved helsehjelp som tilsvarer reglene i folketrygdloven, tannhelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven.

Saksbehandling og fakturaer

Helfo behandler mottatte krav og fatter vedtak om refusjon dersom vilkårene er oppfylt. Vi fastsetter hvilket beløp som skal refunderes, og utbetaler til pasienten. Helfo viderefakturerer deretter til rett sørge-for-instans.

Fakturaene som Helfo sender, inneholder informasjon om bokommune, type behandling, i hvilket land helsetjenesten er mottatt, behandlingsdato og beløp som er utbetalt til brukeren. Etter bestemmelsene om taushetsplikt, har ikke Helfo anledning til å oppgi navn eller andre personopplysninger.

Systemløsningene som benyttes for viderefakturering håndterer én referanse pr. fakturamottaker, uavhengig av type behandling. Aktuell referanse på faktura fra Helfo kan meldes til pkhelfookonomi@helfo.no.

Merk at det er eget bankkontonummer for denne ordningen.

Om refusjonsordningen

Refusjonsordningen for helsehjelp mottatt i et annet EØS-land følger av folketrygdloven § 5-24a, og er nærmere regulert i forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land.

Ordningen gir norske pasienter større valgfrihet med hensyn til om de vil motta helsehjelp i Norge eller i andre EØS-land.

Du finner informasjon om hvilke helsetjenester som er omfattet av ordningen i § 5-24a på helsenorge.no.