Pasienttilpasset basistilskudd

Basistilskudd fra kommunen til legen er regulert i avtalen mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), KS og Regionale helseforetak (RHF) og Den norske legeforening (DNLF) (Statsavtalen).

Indikatorer for pasienttilpasset basistilskudd

Pasienttilpasset basistilskudd skal reflektere det antatte behovet for fastlegetjenester for grupper av listeinnbyggere. En liste med mange personer som har stort behov for oppfølging, vil dermed gi større basistilskudd.

Pasienttilpasset basistilskudd tar utgangspunkt i et utvalg indikatorer som skal forutse det antatte behovet for fastlegetjenester for innbyggerne på fastlegenes liste. Disse indikatorene er

• kjønn
• alder
• bruk av fastlegetjenester
• sentralitet
• sosioøkonomi

Til sammen er indikatorene ment å reflektere et bilde av behovet for fastlegetjenester på en fastleges liste.

Kjønn og alder 

Indikatorene «kjønn» og «alder» er valgt fordi statistikk viser at disse indikatorene har betydning for pasientenes helse og bruk av helsetjenester. I beregningen er det lagt til grunn seks ulike alderskategorier i tillegg til kjønn.

Kvinnelige listeinnbyggere gir et høyere basistilskudd fordi de statistisk sett har et høyere bruk av helsetjenester enn menn. Denne forskjellen er størst i fertil alder, noe vektingen tar høyde for. Eldre listeinnbyggere har generelt større bruk av helsetjenester, noe som også gir et høyere basistilskudd.

Inndelingen i kjønns- og alderskategoriene speiler variasjonene i bruk av fastlegetjenesten og er to av indikatorene som veier tyngst. Aldersgruppene som blir brukt i vektingen, er 0–15 år, 16–19 år, 20–44 år, 45–66 år, 67–79 år, 80 år+. 

Bruk av fastlegetjenester

Indikatoren «bruk av fastlegetjenester» blir i hovedsak målt ved utløste egenandeler som forteller noe om den enkelte listeinnbyggers faktiske behov for fastlegetjenester. Analyser viser at data om den enkelte innbyggers historiske bruk av fastlegetjenester er et uttrykk for helsetilstanden og fremtidig behov for fastlegetjenester.

I beregningen av denne indikatoren tas det i hovedsak utgangspunkt i utløste egenandeler i 12 måneder (to måneder forskjøvet). På bakgrunn av dette fordeles listeinnbyggerne innenfor hver kjønns- og aldersgruppe i kategoriene 

• lav (0-50 prosent)
• middels (50-80 prosent)
• høy (80-90 prosent)
• høy pluss (90-100 prosent)

Sosioøkonomi (utdanningsnivå)

Indikatoren «sosioøkonomi» er valgt fordi statistikk viser at innbyggere med høy utdanning og god økonomi har færre helseproblemer og lever lengre. Indikatoren knyttes til utdanningsnivå i den enkelte kommune eller bydel.

Listeinnbyggere bosatt i kommuner og bydeler der 28 prosent eller mer av befolkningen på 16 år og over, har grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå, utløser et tillegg​ som vil gi et høyere basistilskudd. Dette gjelder også de som ikke har fullført grunnskole eller der vi ikke har informasjon om utdanningsnivå.

09434: Utdanningsnivå, etter bydel og kjønn (B) 2010 - 2021. Statistikkbanken (ssb.no)

09429: Utdanningsnivå, etter kommune og kjønn (K) 1970 - 2021. Statistikkbanken (ssb.no)

Sentralitet

Indikatoren «sentralitet» skal ta høyde og kompensere for at stor avstand til spesialisthelsetjeneste og legevakt kan gi større arbeidsbyrde på den enkelte fastlege i distriktet. Fastleger i distriktene kan måtte utføre flere oppgaver på fastlegekontoret.

SSBs sentralitetsindeks er brukt som grunnlag. Innbyggere bosatt i kommuner med sentralitetsindeks 5 og 6 utløser økt basistilskudd. 

Indikatorene vektes ulikt

På bakgrunn av beregninger Helsedirektoratet har gjort for de to årene 2021 og 2022, ser vi at svingningene i basistilskuddet fra måned til måned med ny beregningsmodell vil være svært små for de aller fleste fastlegene.  

Eksempler

Med pasienttilpasset basistilskudd vil leger med tilnærmet like lange lister kunne oppleve ulikheter i utbetalt basistilskudd. Her er noen eksempler på hvordan det kan ha seg:

Fire fastleger jobber på samme legekontor og har like lange pasientlister. Når de sammenligner basistilskuddene sine, ser de at de mottar ulike beløp i pasienttilpasset basistilskudd. Årsaken til dette er ulik sammensetning av pasienter på listene.

Fastlege Aksel har 1200 pasienter på lista si. Pasientene på lista hans har høy utdanning og bor sentralt. Aksel har en gjennomsnittlig fordeling av kvinner og menn på lista si, og en gjennomsnittlig aldersfordeling. Pasientenes bruk av fastlegetjenester ligger også på gjennomsnittet (gjennomsnittlig helsetilstand målt i utløste egenandeler).

Fastlege Beate har 1200 pasienter på lista si. I likhet med kollegaen har pasientenes hennes høy utdanning og bor sentralt. Videre ligger pasientene hennes på gjennomsnittet i bruk av fastlegetjenester (gjennomsnittlig helsetilstand målt ved utløste egenandeler). Det spesielle med lista til Beate, er at den har høyere andel menn enn en gjennomsnittlig liste. Videre har hun en større andel yngre pasienter enn en gjennomsnittlig liste.

Fastlege Jelena har 1200 pasienter på lista si. Pasientene på lista hennes har høy utdanning og bor sentralt. Jelena har en gjennomsnittlig fordeling av kvinner og menn på lista si, og en større andel yngre pasienter. Pasientenes bruk av fastlegetjenester ligger i kategori lav (gjennomsnittlig helsetilstand målt i utløste egenandeler).

Fastlege Knut har 1200 pasienter på lista si. I likhet med kollegene har pasientenes hans høy utdanning og bor sentralt. Videre ligger pasientene hans i kategori høy pluss i bruk av fastlegetjenester (gjennomsnittlig helsetilstand målt ved utløste egenandeler). Det spesielle med lista til Knut, er at den har en høyere andel eldre enn en gjennomsnittlig liste. 

Test selv

Modellen nedenfor illustrerer hvordan de ulike indikatorene kan slå ut for en gitt fastlegeliste. Hvis du velger antallet listeinnbyggere, og justerer nivåene på de ulike indikatorene, vil du se hvordan det virker inn på beregningen av basistilskuddet.

Modellen er laget for å illustrere hvordan de ulike indikatorene virker inn på beregningen av pasienttilpasset basistilskudd. Den kan ikke brukes for å beregne/forutsi basistilskudd for den enkelte fastlege.

Grunntilskudd

Grunntilskudd er aktuelt for fastleger med avtaler der listetaket er 500 eller høyere, og faktisk listelengde (antall innbyggere på listen) er mindre enn 500. De får grunntilskudd dersom dette gir bedre uttelling enn pasienttilpasset basistilskudd for vedkommendes fastlegeliste.

Grunntilskuddet per måned blir beregnet med den nasjonale gjennomsnittssatsen - 861,88 kroner (fra og med 1. juli 2024) per listeinnbygger - ganger 500 delt på 12. Grunntilskuddet blir bare gitt de første to årene etter at fastlegeavtalen er inngått.

Min basistilskuddsberegning

Du som fastlege kan logge på "Min basistilskuddsberegning" og bestille beregningsgrunnlaget for den perioden du ønsker. Du må logge på med Buypass, Commfides eller BankID med sikkerhetsnivå 4.

Beregningsgrunnlaget viser hva som ligger til grunn for beregningen av basistilskuddet ditt. Rapporten får du tilsendt via Altinn i din personlige innboks. Den viser også basistilskuddet ditt etter satsen og beregningsmåten som gjaldt frem til 1. mai, slik at du kan sammenligne ny og gammel beregning.

Det kan ta to til tre døgn før du får rapporten tilsendt, men de fleste mottar rapporten i løpet av noen timer etter at de har bestilt.

Basistilskuddsrapporten

Basistilskuddsrapporten blir etter planen sendt kommunene i løpet av andre virkedag i måneden. 

Rapporten blir sendt til e-postadresser Helfo får oppgitt fra den enkelte kommune.

Det er Helsedirektoratet som beregner basistilskuddet, Helfo informerer og den enkelte kommune betaler ut til sine fastleger.

Utjamningstilskudd

Utjamningstilskudd er et tilskudd som utbetales til næringsdrivende fastleger i kommuner med mindre enn 5000 innbyggere, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene, § 9, 2. ledd.

Utjamningstilskuddet beregnes med en sats på 861,88 kroner per år (fra og med 1. juli 2024) og utbetales i tillegg til basistilskuddet.

Det er den enkelte kommune som beregner og eventuelt utbetaler utjamningstilskuddet.

Beregning av basistilskudd før 1. mai 2023

Frem til 1. mai 2023 ble basistilskuddet beregnet med et årlig tilskudd fordelt på 12 måneder, ganget med tallet på innbyggere på lista i starten av måneden.

Basistilskuddet utgjorde 675 kroner per listeinnbygger inntil 1000 listeinnbyggere. Fra listeinnbygger 1001 og opp til 2500 utgjorde basistilskuddet 544 kroner per listeinnbygger.

Fastleger med avtaler der listetaket var 500 eller høyere, og faktisk listelengde var mindre enn 500, fikk beregnet grunntilskudd i steder for basistilskudd. Grunntilskuddet utgjorde basistilskuddet tilsvarende en fastlegeliste med 500 listeinnbyggere (675 kroner ganger 500 delt på 12).