Logo for print

Helfo har registrert at tannleger vurderer stønadsrett for kroneterapi forskjellig. Vi ønsker å legge til rette for riktig forståelse av vilkårene.

Du må vurdere konserverende behandling før du velger kroneterapi

Konserverende og vevsbesparende behandlingsformer er utgangspunktet for dekning etter folketrygdloven. Helfo har erfart at det for mange tannleger er spesielt vanskelig å vurdere om det likevel kan velges kroneterapi ved behandling i forbindelse med tilfeller/tilstander som nevnt i punkt

9 (attrisjon/erosjon),

10 (hyposalivasjon) og

14 (sterkt nedsatt evne til egenomsorg).

Du må vurdere konserverende behandling før du velger kroneterapi, og du må dokumentere vurderingene dine i pasientjournalen. Dette er presisert i rundskrivets bestemmelser om punkt 9, 10 og 14. Journalen skal inneholde alle opplysninger som er relevante og nødvendige, jf. helsepersonelloven med tilhørende forskrifter. I mange tilfeller er det nødvendig å supplere pasientjournalen med annen relevant dokumentasjon, som for eksempel røntgenbilder og foto.

Veileder og plakat

Helfo har laget en kort veileder og en plakat for å vise hvilke vurderinger du som tannlege må gjøre og dokumentere før du kan kreve takst 304 for behandling av pasienter etter punkt 9, 10 eller 14:

Takst 304 – kroneterapi

Takst 304 står for 11 prosent av utbetalingene på tannområdet. Langt fra alle tannleger krever denne taksten, mens noen tannleger krever den ofte.

Når tannleger er usikre og synes det er komplisert å vurdere om pasientene deres har krav på stønad, kan det medføre at pasientene ikke får riktig informasjon. Manglende kunnskap om regelverket på dette området kan dermed føre til at pasientene ikke får stønad de har krav på.

Har pasienten din krav på refusjon?

Regelverk og takster for folketrygdens stønad til dekning av utgifter til tannbehandling er samlet i et rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet («Det gule heftet»). Du som tannlege plikter å gjøre deg kjent med dette i sin helhet.

Pasientene skal i utgangspunktet betale for all tannbehandling selv. Noen tilstander/tilfeller gir likevel rett til stønad. Disse 15 tilstandene/tilfellene er listet opp i § 1 i forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling, og utfyllende bestemmelser er fastsatt i rundskrivet og takstoversikten.

Det er den enkelte tannlege som er ansvarlig for å vurdere hvorvidt pasienten har krav på stønad i medhold av folketrygdloven § 5-6. Det vil si at du som tannlege først må avklare om pasienten har medlemskap i folketrygden og ikke har rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten eller etter annen lovgivning. Deretter må du vurdere om pasienten oppfyller alle vilkårene for en av de 15 tilstandene/tilfellene nevnt i forskriften § 1 og aktuelle takster.

Vurder og dokumenter

Du som tannlege skal alltid vurdere om behandlingen er innenfor rammene av nødvendig og forsvarlig tannbehandling. Ukomplisert behandling skal alltid benyttes fremfor dyrere og/eller mer kompliserte behandlingsformer dersom det er mulig.

Dersom du kommer til at det er medisinsk nødvendig med kroneterapi fremfor en mer konserverende og vevsbesparende behandlingsform, er det viktig at du dokumenterer vurderingene dine.