Logo for print

​Siden 2011 har norske pasienter kunnet reise til andre EU/EØS-land for å få ulike typer helsehjelp som ikke krever sykehusinnleggelse eller spesielt medisinsk utstyr. Nå er ordningen utvidet til også å gjelde sykehusbehandling.

Rettighetene pasienter har til helsehjelp kan de ta med seg til andre EU/EØS-land. Forutsetningen for å få utgiftene refundert, er at helsehjelpen tilsvarer den helsehjelpen det offentlige ville ha dekket i Norge.

Pasientene kan imidlertid ikke få dekning til langtidspleie og omsorgstjenester, som hjemmehjelp og sykehjemsplass. Det gis videre ikke dekning til organtransplantasjon eller vaksiner som gis under offentlige vaksinasjonsprogrammer.

Forutsetninger

Pasienten må selv betale for behandlingen og søke refusjon etterpå.
For at pasienter skal få dekket helsehjelp i utlandet, er utgangspunktet at helsehjelpen skal være lik den de ville fått i Norge. Noen nasjonale ulikheter vil imidlertid bli godtatt. Derfor brukes begrepet «tilsvarende» helsehjelp. Pasienter vil ikke kunne få en annen helsehjelp ved å reise ut, enn den de ville fått i Norge.

For at pasienten skal kunne få refusjon, må han/hun være henvist til spesialisthelsetjenesten i Norge. Unntaket er om behovet for helsehjelp oppstår når pasienten allerede befinner seg i et annet EU/EØS-land. Da kan pasienten få henvisning fra helsepersonell i oppholdslandet.

Dersom det oppstår behov for helsehjelp på ferie eller under annet midlertidig opphold i EU/EØS-land, skal pasienten i utgangspunktet benytte Europeisk helsetrygdkort.

Forhåndstilsagn

Pasienter som er vurdert til å ha rett til spesialisthelsetjenester kan søke HELFO om forhåndstilsagn. Forhåndstilsagnet skal avklare om pasienten har krav på å få refundert utgiftene til den behandlingen han/hun ønsker å motta i et annet EU/EØS-land.

Forhåndstilsagnet skal også fastsette det høyeste beløpet pasienten vil kunne få utbetalt i refusjon.

Pasienten må ha et konkret tilbud fra behandler i et annet EU/EØS-land for å kunne søke om forhåndstilsagn, og det er kun mulig å søke om det pasienten er vurdert å ha rett til. Dersom pasienten er vurdert å ha rett til utredning, vil pasienten bare kunne få forhåndstilsagn for dette. Når utredningen i utlandet er foretatt, kan pasienten eventuelt søke om nytt forhåndstilsagn for den videre behandlingen.

Pasienten må selv legge ut for behandlingen, uavhengig av forhåndstilsagn. Krav om refusjon skal settes frem i ettertid. Dette gjelder også i de tilfellene hvor pasienten har fått et forhåndstilsagn.

Dokumentasjon

Ved søknad om forhåndstilsagn og refusjon, er det utstrakte krav til dokumentasjon.

Pasienten vil kunne trenge bistand fra sin behandlende lege i Norge for å dokumentere forhold som er av betydning for søknaden. Dette kan gjelde både generell helsetilstand og eventuelle utredninger eller behandlinger som er utført i Norge.

Pasienten må også dokumentere hvilket behandlingstilbud han/hun har i utlandet og gi en fullstendig oversikt over den behandlingen som er utført der.

Reiseutgifter

Pasienter får dekket reiseutgifter tilsvarende det de ville fått i Norge dersom de hadde fått helsehjelp på nærmeste mulige behandlingssted.

EU/EØS-pasienter til Norge

Ordningen innebærer ikke bare at norske pasienter kan reise ut. Også EU/EØS-borgere kan komme til Norge for å motta behandling her. Disse pasientene må selv betale for behandlingen, og kan eventuelt søke om refusjon i sitt hjemland.

De utenlandske pasientene vil tre inn i de vanlige prioriteringssystemene i Norge. Et regionalt helseforetak kan ikke avvise en utenlandsk pasient på grunn av at pasienten er fra et annet EØS-land. En pasient kan bare avvises dersom tvingende allmenne hensyn gjør seg gjeldene.

Pasienten vil ha behov for å få med seg utstrakt dokumentasjon etter behandlingen, deriblant spesifisert faktura.

Utenlandske pasienter vil kunne benytte både offentlige og private helsetilbydere.

Mer informasjon

På helsenorge.no ligger det utfyllende informasjon om hvordan ordningen fungerer.

I alle EU/EØS-land skal det dessuten være opprettet et «nasjonalt kontaktpunkt», som skal bistå pasienter med å finne relevant informasjon. I Norge er det HELFO som har fått dette ansvaret.

Nasjonalt kontaktpunkt skal gi informasjon til norske borgere som vil reise ut for å få helsehjelp. Nasjonalt kontaktpunkt skal også gi informasjon til andre EU/EØS-borgere som vil reise til Norge for å få helsehjelp her.

Nasjonalt kontaktpunkt kan nås på 800HELSE (800 43 573).