Logo for print

​Pasienter som er pliktig medlem av folketrygden og statsborger i et EU/EØS-land, kan reise til andre EU/EØS-land for å få ulike typer helsehjelp.

Forutsetningen for å få utgiftene refundert er at helsehjelpen tilsvarer den helsehjelpen det offentlige ville ha dekket i Norge. Med andre ord vil ikke en pasient få dekket behandling som han eller hun ikke kan få i Norge.

Pasienten kan imidlertid ikke få dekning til langtidspleie og omsorgstjenester, som hjemmehjelp og sykehjemsplass. Det gis heller ikke dekning til organtransplantasjon eller vaksiner som gis under offentlige vaksinasjonsprogrammer.

Forutsetninger for å få refusjon

Pasienten må selv betale for behandlingen i utlandet og søke refusjon i etterkant.

For at pasienter skal få dekket utgiftene, må helsehjelpen være lik eller sammenliknbar med den de ville mottatt i den offentlige helsetjenesten i Norge. Noen nasjonale ulikheter vil imidlertid bli godtatt, men pasienter vil ikke kunne få dekket en annen helsehjelp ved å reise ut enn den de ville fått i Norge.

Videre må pasienten være henvist til spesialisthelsetjenesten i Norge. Henvisningen bør, eventuelt sammen med annen dokumentasjon, gi Helfo grunnlag for å vurdere hvorvidt pasienten har behov for den typen helsehjelp det søkes om refusjon for.

Hvis pasienten allerede er i et behandlingsforløp i spesialisthelsetjenesten i Norge, må pasienten dokumentere behovet for helsehjelp gjennom annen dokumentasjon, som for eksempel journal.

Dersom behovet for helsehjelp oppstår når pasienten allerede befinner seg i et annet EU/EØS-land, kan pasienten få henvisning fra helsepersonell i oppholdslandet.

Oppstår behovet for helsehjelp på ferie eller under andre typer midlertidige opphold i et annet EU/EØS-land, skal pasienten i utgangspunktet benytte Europeisk helsetrygdkort.

Refusjonsbeløp

Pasienten kan få refundert et beløp som tilsvarer det behandlingen ville kostet i det offentlige helsevesenet i Norge. Antatte kostnader i spesialisthelsetjenesten baseres på DRG-systemet.

Behandlingen i utlandet kan koste mer enn hva den ville kostet i Norge. Pasienten kan derfor måtte dekke deler av behandlingen selv. Det er bare faktiske utgifter som refunderes. Har pasienten betalt mindre i utlandet enn antatt kostand, får pasienten bare igjen det han eller hun har betalt.

Pasienten kan få dekket utgifter til behandling både på privat og offentlig sykehus.

Forhåndstilsagn

Pasienter som er vurdert til å ha rett til behandling i spesialisthelsetjenesten, kan søke Helfo om forhåndstilsagn. Forhåndstilsagnet skal avklare om pasienten har krav på å få refundert utgifter til den behandlingen han eller hun ønsker å motta i et annet EU/EØS-land. Forhåndstilsagnet skal også fastsette det høyeste beløpet pasienten vil kunne få utbetalt i refusjon.

Pasienten må innhente et konkret tilbud fra en behandler i et annet EU/EØS-land. Når pasienten søker Helfo om forhåndstilsagn, må han eller hun dokumentere hva slags behandling som er planlagt og hvor mye behandlingen vil koste.

Pasienten må selv legge ut for behandlingen. Dette gjelder også pasienter som har fått et forhåndstilsagn. Krav om refusjon skal settes frem i ettertid.

Dokumentasjon

Ved søknad om forhåndstilsagn og refusjon, er det utstrakte krav til dokumentasjon. Dette finner du/pasienten mer informasjon om på nettsiden «Sykehusbehandling og andre spesialisthelsetjenester i EU/EØS-land» på helsenorge.no.

Pasienten vil kunne trenge bistand fra sin behandlende lege i Norge for å dokumentere forhold som er av betydning for søknaden. Dette kan gjelde både generell helsetilstand og eventuelle utredninger eller behandlinger som er utført i Norge.

Dersom pasienten allerede har vært til utredning eller behandling i norsk spesialisthelsetjeneste og søker om forhåndstilsagn eller refusjon for videre behandling i utlandet, vil Helfo som oftest kreve at pasienten sender inn kopi av vurderingene som er gjort i den norske spesialisthelsetjenesten.

Reiseutgifter

Pasienter får dekket reiseutgifter tilsvarende det de ville fått i Norge dersom de hadde fått helsehjelp på nærmeste mulige behandlingssted. Krav om reiseutgifter sendes sammen med søknaden til Helfo, som videresender kravet til Pasientreiser dersom søknaden om refusjon innvilges.

EU/EØS-pasienter til Norge

Ordningen innebærer ikke bare at norske pasienter kan reise til utlandet for å få behandling. Også EU/EØS-borgere kan komme til Norge for å motta behandling her. Disse pasientene må selv betale for behandlingen, og kan eventuelt søke om refusjon i sitt hjemland.

De utenlandske pasientene vil tre inn i de vanlige prioriteringssystemene i Norge. Et regionalt helseforetak kan ikke avvise en utenlandsk pasient fordi pasienten er fra et annet EU/EØS-land. En pasient kan bare avvises dersom tvingende allmenne hensyn gjør seg gjeldene.

Pasienten vil ha behov for å få med seg utstrakt dokumentasjon etter behandlingen, deriblant spesifisert faktura.

Utenlandske pasienter vil kunne benytte både offentlige og private helsetilbydere.

Informasjonsark til pasienten din

Helfo har utarbeidet et tosidig informasjonsark om hva pasienten din må gjøre for å få refundert utgifter til spesialisthelsetjenester mottatt i andre EU/EØS-land.

Mer informasjon

På helsenorge.no ligger det utfyllende informasjon om hvordan ordningen fungerer. Les artikkelen «Sykehusbehandling og andre spesialisthelsetjenester i EU/EØS-land».

I alle EU/EØS-land er det opprettet et «nasjonalt kontaktpunkt» som skal bistå pasienter med å finne relevant informasjon. I Norge er det Helfo som har fått dette ansvaret.

Nasjonalt kontaktpunkt skal gi informasjon til norske borgere som vil reise ut for å få helsehjelp. Nasjonalt kontaktpunkt skal også gi informasjon til andre EU/EØS-borgere som vil reise til Norge for å få helsehjelp her.

Nasjonalt kontaktpunkt kan nås på 800HELSE (800 43 573).