Logo for print

Det du kan skrive direkte på blå resept, fremgår av blåreseptforskriften §§ 2, 4, 5 og 6 punkt 3.

Du kan kun forskrive legemidler direkte på blå resept når refusjonsberettiget bruk og vilkår i Legemiddelverkets refusjonsliste er oppfylt.

Hvis disse vilkårene ikke er oppfylt eller legemidlet ikke er oppført i refusjonslisten, kan du søke Helfo om at pasienten din skal få individuell stønad på blå resept § 3. Her kan du lese mer om individuell stønad.

Litt om blåreseptordningen

Blåreseptordningen sørger for at staten dekker store deler av utgifter til legemidler, næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell når det er behov for behandling av sykdom i en langvarig periode.

Statens legemiddelverk (Legemiddelverket) og Helfo kan bare innvilge legemidler på blå resept dersom ressursbruken står i et rimelig forhold til nytten av legemidlet og tilstandens alvorlighet. Dette er med bakgrunn i prioriteringskriteriene for helsetjenesten. Det innebærer blant annet at alle nye legemidler som får markedsføringstillatelse i Norge, må metodevurderes før de kan finansieres av staten. Prinsippet om at finansieringsansvaret skal følge behandlingsansvaret, gjelder også.

Folketrygden yter stønad etter §§ 2 og 3 for å dekke utgifter til legemidler som skal brukes til behandling av alvorlige sykdommer. Stønad gis også for behandling av risikofaktorer som med høy sannsynlighet vil medføre eller forverre alvorlig sykdom. Det kreves i tillegg at det er behov eller risiko for gjentatt behandling over en langvarig periode.

Les mer om endringer i blåreseptordningen 1. januar 2018 på helsedirektoratet.no.

Folketrygden yter ikke stønad til bruk av legemidler når

a) initiering, evaluering og avslutning av behandlingen styres av lege i spesialisthelsetjenesten,

b) inntak eller tilførsel av legemidlet krever fysisk overvåkning eller beredskap av spesialisthelsetjenesten eller

c) inntak eller tilførsel av legemidlet krever utstyr som i all hovedsak spesialisthelsetjenesten har

Les mer i blåreseptforskriften og i rundskrivet til folketrygdloven § 5-14.

§ 2 Forhåndsgodkjent refusjon for legemidler

Dersom Statens legemiddelverk innvilger forhåndsgodkjent refusjon etter § 2 for et legemiddel, tas dette opp på refusjonslisten. Der finner du informasjon om refusjonsberettiget bruk, og eventuelle andre vilkår for det enkelte legemidlet. Status for hvert enkelt legemiddel finner du ved å søke i Legemiddelverkets refusjonssøk.

Når du skriver en blå resept, forvalter du § 2 på vegne av folketrygden og bekrefter at

  • forskrivningen er i samsvar med refusjonsberettiget bruk
  • pasientens sykdom omfattes av refusjonskoden
  • eventuelle refusjonsvilkår er oppfylt
  • pasienten har behov for eller at det er risiko for gjentatt behandling over en langvarig periode

Det er viktig at du kun skriver blå resepter når alle vilkår nevnt over er til stede. Du må også passe på å oppdatere datasystemet ditt slik at du har korrekte opplysninger om legemidlene du skal forskrive.

§ 4 - Forhåndsgodkjent refusjon for legemidler ved allmennfarlige smittsomme sykdommer

For sykdommer som er nevnt i forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer § 1, kan du forskrive antiinfektiva og andre utvalgte legemidler som er angitt i § 4 i blåreseptforskriften og tilhørende rundskriv. 

Blåreseptforskriften § 4 punkt 3 inneholder en tabelloversikt over vaksiner, immunglobuliner og immunsera det ytes stønad til ved forebygging og behandling av henholdsvis allmennfarlige smittsomme og smittsomme sykdommer. Disse skal rekvireres og utleveres fra Folkehelseinstituttet.

Ved forskriving etter § 4 er det ikke et krav at behandlingen må være langvarig. Det er heller ikke krav om alvorlig sykdom eller risikofaktorer som med høy sannsynlighet vil medføre eller forverre alvorlig sykdom.

Alle som oppholder seg i Norge, har rettigheter etter denne paragrafen uavhengig av medlemskap i folketrygden.

§ 5 - Forhåndsgodkjent refusjon for medisinsk forbruksmateriell

Helfo kan innvilge forhåndsgodkjent refusjon for et medisinsk forbruksmateriell etter blåreseptforskriften § 5 og innføre forbruksmateriellet på tilhørende produkt- og prisliste.

Dersom indikasjonen ikke er omfattet av et av forskriftspunktene, eller om produktet ikke er oppført i produkt- og prislisten for lidelsen, er det ikke hjemmel for å yte stønad.

Forskriving av medisinsk forbruksmateriell

Du som lege skal som hovedregel forskrive medisinsk forbruksmateriell på høyeste nivå, for eksempel «505 Forbruksmateriell ved stomi». Helfo krever imidlertid at du gjør en særskilt vurdering av pasientens behov for visse typer medisinsk forbruksmateriell.

Forbruksmateriell som må forskrives spesielt:

Forbruksmateriell ved inkontinens, forskriftspunkt 1:

  • 5010504 Analirrigasjon komplett system

Forbruksmateriell ved urinretensjon, forskriftspunkt 2:

  • 5020105 Tappekateter med pose, hydrofile
  • 5020114 Sterile hansker

Forbruksmateriell ved stomi, forskriftspunkt 5:

  • 5050901 Brokkbind til stomiopererte m/parastomalt brokk
  • 5050902 Hudfilm
  • 5050904 Spesielle produkter
  • 5050906 Fikseringsbelter
  • 5050907 Plateforlenger (ny fra 1. juli 2016)

Forbruksmateriell ved epidermolysis bullosa, forskriftspunkt 13:

  • 5130203 Fikseringsplagg – trøyer, bukser (ny fra 1. mai 2017)
  • 5130404 Kremer, oljer og salver med krav til særlig oppfølging av lege (ny fra 1. juli 2017)

I praksis betyr dette at du i noen tilfeller skal forskrive flere e-resepter for samme diagnose ved rekvirering av medisinsk forbruksmateriell etter produkt- og prislisten. Et eksempel kan være én resept for «505 Forbruksmateriell ved stomi» og én resept for «5050902 Hudfilm».

Andre forskrivningskrav:

Det kan også være andre krav til forskrivning, for eksempel krav om å oppgi antall blodsukkerstrimler per døgn på blå resept til personer med diabetes.

§ 6 punkt 3 - Forhåndsgodkjent refusjon for næringsmidler ved fenylketonuri

Ved fenylketonuri (Føllings sykdom) kan næringsmidler som er oppført i produkt- og prislisten forskrives direkte på blå resept. Søknad om individuell stønad ved denne diagnosen er bare nødvendig ved behov for andre produkter.

Medisinbytte på apotek (generisk bytte)

Medisinbytte er et viktig virkemiddel for at pasienter og folketrygden ikke skal bli påført unødvendige utgifter.

Dersom det finnes flere likeverdige alternativer på Byttelisten, er apoteket forpliktet til å tilby det billigste legemidlet. Dermed er det ikke sikkert at legemiddelnavnet samsvarer med det som står på resepten du har skrevet ut. Det kan være lurt å forberede pasienten på dette. Pasienter som ikke ønsker medisinbytte, må selv betale prisforskjellen mellom det billigste legemidlet og det du har forskrevet.

Du kan kun reservere mot medisinbytte når det er individuelle medisinske grunner til at pasienten ikke kan bytte medisin med det apoteket har til trinnpris (generisk bytte).

Flere medisinske forhold knyttet til pasientens situasjon kan være relevante når du vurderer reservasjon mot medisinbytte. Dette kan blant annet være at pasienten

  • bruker mange legemidler og har problemer med å holde orden på legemidlene sine
  • har byttet tidligere, og har reagert allergisk eller med bivirkninger som kan tilskrives legemiddelet (hjelpestoffene)

Du skal alltid vurdere ved hver enkelt forskrivning om det er medisinsk nødvendig med reservasjon. Reservasjon mot medisinbytte kan ikke begrunnes med at et tidligere bytte av et annet legemiddel var uheldig.

Når du reserverer mot bytte, må du bruke reservasjonsdelen i e-reseptmodulen. Det er viktig at du dokumenterer den medisinske årsaken til hvorfor bytte ikke kan foretas. Dette dokumenteres i pasientjournalen.

Statens legemiddelverk har ansvaret for bytteordningen. Les mer om apotekets og legens rolle i generisk bytte på Legemiddelverkets nettsider.

​Fant du det du lette etter?