Logo for print

Dette fremgår av blåreseptforskriften §§ 2, 4 og 5. Du finner mer informasjon om dette lenger ned på siden. Hvis legemidler ikke kan forskrives direkte på blå resept, kan du på vegne av pasienten søke Helfo om individuell stønad på blå resept (§§ 3a og 3b).

Fra 1. januar 2018 må vedtatte prioriteringskriterier (nytte, kostnad og alvorlighet) være oppfylt for at blåreseptdekning kan gis. Fra samme tidspunkt innføres prinsippet om at finansieringsansvaret skal følge behandlingsansvaret. Endringene gjelder kun for stønad til legemidler, og ikke for medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler.

Les mer om endringer i blåreseptordningen 1. januar 2018 på helsedirektoratet.no.

Blåreseptordningen

Blåreseptordningen sørger for at staten dekker store deler av utgifter til legemidler, næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell ved langvarig og alvorlig sykdom.

Blåreseptordningen dekker nødvendige utgifter bare når

  • sykdommen er alvorlig og er gått inn i en langvarig fase
  • det er behov for langvarig behandling

Det er unntak om krav til langvarig sykdom og langvarig behandling ved allmennfarlige smittsomme sykdommer (§ 4).

§ 2 - Forhåndsgodkjent refusjon for legemidler

Dersom Legemiddelverket innvilger forhåndsgodkjent refusjon etter § 2 for et legemiddel, tas dette opp på refusjonslisten. Der finner du informasjon om refusjonsberettiget bruk, samt eventuelle andre vilkår for det enkelte legemiddel. Status for hvert enkelt legemiddel finner du ved å søke i Legemiddelverkets refusjonssøk.

Når du som lege skriver en blå resept på et legemiddel, bekrefter du

  • at forskrivningen er i samsvar med refusjonsberettiget bruk
  • at pasientens sykdom omfattes av refusjonskoden
  • at eventuelle refusjonsvilkår er oppfylt

§ 4 - Forhåndsgodkjent refusjon for legemidler ved allmennfarlige sykdommer

Legemidler kan bare forskrives etter § 4 ved de sykdommene og ATC-kodene som er nevnt i denne paragrafen i blåreseptforskriften.

§ 5 - Forhåndsgodkjent refusjon for medisinsk forbruksmateriell

Helfo kan innvilge forhåndsgodkjent refusjon for et medisinsk forbruksmateriell etter blåreseptforskriften § 5 og innføre forbruksmateriellet på tilhørende produkt- og prisliste.

Dersom indikasjonen ikke er omfattet av et av forskriftspunktene, eller om produktet ikke er oppført i produkt- og prislisten for lidelsen, er det ikke hjemmel for å yte stønad.

Forskriving av medisinsk forbruksmateriell

Du som lege skal som hovedregel forskrive medisinsk forbruksmateriell på høyeste nivå, for eksempel «505 Forbruksmateriell ved stomi». Helfo krever imidlertid at du gjør en særskilt vurdering av pasientens behov for visse typer medisinsk forbruksmateriell.

Forbruksmateriell som må forskrives spesielt:

Forbruksmateriell ved inkontinens, forskriftspunkt 1:

  • 5010504 Analirrigasjon komplett system

Forbruksmateriell ved urinretensjon, forskriftspunkt 2:

  • 5020105 Tappekateter med pose, hydrofile
  • 5020114 Sterile hansker

Forbruksmateriell ved stomi, forskriftspunkt 5:

  • 5050901 Brokkbind til stomiopererte m/parastomalt brokk
  • 5050902 Hudfilm
  • 5050904 Spesielle produkter
  • 5050906 Fikseringsbelter
  • 5050907 Plateforlenger (ny fra 1. juli 2016)

Forbruksmateriell ved epidermolysis bullosa, forskriftspunkt 13:

  • 5130203 Fikseringsplagg – trøyer, bukser (ny fra 1. mai 2017)
  • 5130404 Kremer, oljer og salver med krav til særlig oppfølging av lege (ny fra 1. juli 2017)

I praksis betyr dette at du i noen tilfeller skal forskrive flere e-resepter for samme diagnose ved rekvirering av medisinsk forbruksmateriell etter produkt- og prislisten. Et eksempel kan være én resept for «505 Forbruksmateriell ved stomi» og én resept for «5050902 Hudfilm».

Andre forskrivningskrav:

Det kan også være andre krav til forskrivning, for eksempel krav om å oppgi antall blodsukkerstrimler per døgn på blå resept til personer med diabetes. 

§ 6 punkt 3 - Forhåndsgodkjent refusjon for næringsmidler ved fenylketonuri

Ved fenylketonuri (Føllings sykdom) kan næringsmidler som er oppført i produkt- og prislisten forskrives direkte på blå resept. Søknad om individuell stønad ved denne diagnosen er bare nødvendig ved behov for andre produkter.

Medisinbytte på apotek (generisk bytte)

Medisinbytte er et viktig virkemiddel for at pasienter og folketrygden ikke skal bli påført unødvendige utgifter.

Dersom det finnes flere likeverdige alternativer på Byttelisten er apoteket forpliktet til å tilby det billigste legemidlet. Dermed er det ikke sikkert at legemiddelnavnet samsvarer med det som står på resepten du har skrevet ut. Det kan være lurt å forberede pasienten på dette. Pasienter som ikke ønsker medisinbytte, må selv betale prisforskjellen mellom det billigste legemiddelet og det du har forskrevet.

Du kan kun reservere mot medisinbytte når det er individuelle medisinske grunner til at pasienten ikke kan bytte medisin med det apoteket har til trinnpris (generisk bytte).

Flere medisinske forhold knyttet til pasientens situasjon kan være relevante når du vurderer reservasjon mot medisinbytte, blant annet:

  • pasienten bruker mange legemidler og har problemer med å holde orden på legemidlene sine
  • pasienten har byttet tidligere og har reagert allergisk eller med bivirkninger som kan tilskrives legemiddelet (hjelpestoffene)

Du skal alltid vurdere ved hver enkelt forskrivning om det er medisinsk nødvendig med reservasjon. Reservasjon mot medisinbytte kan ikke begrunnes med at et tidligere bytte av et annet legemiddel var uheldig.

Når du reserverer mot bytte må du bruke reservasjonsdelen i e-reseptmodulen. Det er viktig at du dokumenterer den medisinske årsaken til hvorfor bytte ikke kan foretas. Dette dokumenteres i pasientjournalen.

Statens legemiddelverk har ansvaret for bytteordningen. Les mer om apotekets og legens rolle i generisk bytte på Legemiddelverkets nettsider.

​Fant du det du lette etter?