Logo for print

Når en virksomhet søker godkjenning, skal den være i stand til å påta seg forpliktelsene som fremgår av § 3 i forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten.

Virksomheten forplikter seg innen flere områder. I denne artikkelen finner dere en oversikt over hovedtrekkene i forpliktelsene FBV-leverandøren påtar seg. Kravene som stilles til spesialisthelsetjeneste i annen lovgivning omtales ikke her.

Opplys om hvilke tjenester det søkes godkjenning for

Virksomheten skal opplyse om hvilke spesialisthelsetjenester den ønsker å levere. Det er ingen begrensninger i hvor mange spesialisthelsetjenester det kan søkes om i én og samme søknad.

Virksomheten skal krysse av for hvilke spesialisthelsetjenester den søker godkjenning for i vedleggene til søknadsskjemaet. Hvilke tjenester det kan søkes godkjenning for fremgår av forskriften § 11.

Virksomheten kan når som helst søke om godkjenning for flere spesialisthelsetjenester.

Tilsyn

Virksomheten skal på søknadstidspunktet opplyse om den er under tilsyn eller lignende for mulige brudd på helselovgivningen. Dersom virksomheten er under tilsyn, må Helfo ha ytterligere dokumentasjon på dette for å avgjøre om det skal ha betydning for godkjenningsprosessen.

En virksomhet anses å være «under tilsyn» når tilsynsmyndigheten, Fylkesmannen eller Statens helsetilsyn har henvendt seg skriftlig om dette til den virksomheten det gjelder.

Alvorlighetsgraden på forholdet som virksomheten er under tilsyn for, vil være avgjørende for om virksomheten kan gis godkjenning. Enkelte typer tilsyn vil kunne medføre at virksomheten ikke gis godkjenning. Selv om tilsynsmyndigheten senere skulle konkludere med at det ikke foreligger regelbrudd, vil hensynet til pasienten likevel veie tyngst på søknadstidspunktet.

Dersom det for eksempel er åpnet politietterforskning eller det pågår en sak overfor virksomheten i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), vil dette kunne ha betydning for godkjenningen på samme måte som ved tilsyn.

Hvis virksomheten har fått godkjenning, men tilsynsmyndigheten på et senere tidspunkt finner at virksomheten har brutt helselovgivningen, kan godkjenningen trekkes tilbake.

Opplysninger om organisasjonsnummer

Alle juridiske enheter, for eksempel aksjeselskap, ansvarlige selskap og stiftelser som blir registrert i Enhetsregisteret, får tildelt et organisasjonsnummer. Dette blir ofte referert til som «juridisk nummer», og kan anses som overordnet for enheten. Dette organisasjonsnummeret skal føres opp på «Fritt behandlingsvalg – hovedskjema».

I tillegg til «juridisk nummer» har alle som driver næringsvirksomhet et eget organisasjonsnummer for den underenheten de driver. Dette virksomhetsnummeret er unikt for underenheten, og er direkte knyttet til den adressen virksomheten driver på. Dersom man driver virksomhet fra flere steder, skal man ha ett slikt organisasjonsnummer for hver adresse. Dette nummeret skal skrives inn på vedlegget som sendes sammen med hovedskjemaet (jf. «Vedlegg 1.1 Psykisk helsevern», «Vedlegg 1.2 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling TSB», «Vedlegg 1.3 Somatiske tjenester» og «Vedlegg 1.4 Habilitering»).

Virksomheten skal sende inn ett vedlegg for hvert behandlingssted den søker godkjenning for. På hvert enkelt vedlegg skal det oppgis på hvilken adresse behandlingen blir utført. NB! Det er viktig at adressen som oppgis her er den samme som er oppgitt til Brønnøysundregistrene. Informasjonen herfra danner grunnlag for det som presenteres på helsenorge.no/velg-behandlingssted. Det må være samsvar mellom denne informasjonen og Helfos godkjenning.

Rapportering

Virksomheten forplikter seg til å rapportere

  • til relevante nasjonale medisinske kvalitetsregistre og datakildene for kvalitetsindikatorene. Les mer om helseregistre her.
  • opplysninger til Norsk pasientregister (NPR) – månedlig og tertialvis. Det er laget en egen registreringsveileder for fritt behandlingsvalg.
  • data om virksomhetene og virksomhetens aktivitet til Helfo. Utover oppgjør, er det foreløpig ikke definert noen parametere virksomheten skal rapportere på.
  • forventet ventetid. Oppdatering og rapportering av forventede ventetider utføres av ventetidskoordinatorer tilknyttet behandlingsstedet. Som hovedregel skal ventetidskoordinatorer selv rapportere ventetider for sitt behandlingssted via Helsetjenestekatalogen (HTK) på Norsk Helsenett. Manual for innrapportering i HTK ligger på hjelpesidene i løsningen. For å kunne rapportere ventetider er det nødvendig med tilgang til Norsk Helsenett, samt at koordinatoren har et personlig brukernavn og passord. Les mer om fastsetting av ventetider på Helsedirektoratets sider.

Manglende rapportering kan resultere i at godkjenningen som FBV-leverandør blir trukket tilbake.

Samarbeid

Hver FBV-leverandør skal inngå samarbeid med Helfo om sin rolle. Samarbeidet må være av en slik karakter at Helfo får tilstrekkelig grunnlag for oppfølging. Helfo skal ha fortløpende oppdateringer når det skjer noe som kan ha betydning for godkjenningen. Les mer i artikkelen «Oppfølging av FBV-leverandører».

FBV-leverandøren skal delta i samarbeid og samhandling med helseforetak, kommuner og andre helsetjenesteytere, slik at pasientens behov for sammenhengende og koordinerte helsetjenester ivaretas.

De regionale helseforetakene har ansvar for å legge til rette for at nødvendig samarbeid etableres. Et regionalt helseforetak vil derfor ha plikt til å legge til rette for at helseforetak og de private virksomhetene med avtale samarbeider med FBV-leverandører.

For FBV-leverandører vil samhandlings- og samarbeidsplikten innebære at også de må ha systemer og rutiner som ivaretar pasientenes behov for sammenhengende og koordinerte helsetjenester i overgangene mellom ulike behandlingssteder. Se mer om dette under «Pasientoverføring».

Tilknytning til Norsk Helsenett

FBV-leverandøren skal være tilknyttet Norsk Helsenett (NHN) gjennom eget abonnement. Dette er begrunnet med at FBV-leverandøren skal rapportere opplysninger til Norsk pasientregister (NPR) og sende oppgjørsdata til Helfo over NHN.

Pasientoverføring

FBV-leverandøren må forholde seg til gjeldende prosedyrer og regler for henvisning, inntak og utskriving. Formålet med dette er å sikre en god infrastruktur for å dele og overføre nødvendig helseinformasjon.

For FBV-leverandører gjelder retningslinjer for riktig ansvars- og informasjonsoverføring i pasientforløp mellom flere behandlingssteder utarbeidet av Helsedirektoratet.

Det er også viktig å ha klarhet i hvem som har ansvaret for pasienten til enhver tid. FBV-leverandøren må derfor ha en tydelig ansvarsplassering og gode systemer for informasjonsutveksling.

Varsling av fristbrudd

En FBV-leverandør er ansvarlig for å overholde sine pasienters frister for helsehjelp på lik linje med andre spesialisthelsetjenesteleverandører. Dersom FBV-leverandøren ikke er i stand til å oppfylle pasientens rett til helsehjelp innen fristen, må den melde fra til Helfo. Les mer om varsling av fristbrudd her.

FBV-leverandøren bærer det økonomiske ansvaret for pasienten ved fristbrudd.

Begrensning av markedsføring av tjenester

FBV-leverandøren kan ikke utsette pasienter som mottar helsehjelp gjennom FBV-ordningen for direkte markedsføring av tjenester som ikke er omfattet av godkjenningen.

Individuell plan

Pasienter og brukere som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. FBV-leverandører vil i enkelte tilfeller være ansvarlige for å utarbeide dette i samarbeid med andre tjenesteytere.

Individuell plan er et sentralt virkemiddel for å sikre at de forskjellige helseaktørene samarbeider på en systematisk måte.

I forbindelse med opprettelsen av ordningen fritt behandlingsvalg er det lagt vekt på at pasienten skal ha de samme rettighetene uavhengig av valg av tjenesteyter. Det vil være den som yter helsehjelp som har mest kunnskap om hva den enkelte pasient har behov for – blant annet om pasienten har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, og dermed også har rett til å få opprettet en individuell plan. Det er den som yter helsehjelpen som best kan definere selve innholdet i den individuelle planen.

Brukermedvirkning

FBV-leverandøren må skaffe seg innsikt i hva pasienter og pårørende mener om de tilbud og tjenester som ytes. Dette kan gjøres på flere måter, for eksempel ved brukerundersøkelser, brukerpanel eller ombudsordninger. Systematisering av innholdet i klager kan også være en del av et slikt system.

Pasienter og andre brukere bør ha en sentral plass i planleggingen og utviklingen av de helsetjenestene FBV-leverandøren tilbyr.

Gi pasient- og brukerombud adgang til lokaler

Pasient- og brukerombudet skal passe på at pasientens rettigheter blir ivaretatt. FBV-leverandøren skal derfor gi pasient- og brukerombudet fri adgang til sine lokaler. Tilsvarende bestemmelse er gitt i pasient- og brukerrettighetsloven § 8-6.

Følge rutiner for fakturering og oppgjør

FBV-leverandørene skal sende elektroniske FBV-krav til Helfo, som mottar, kontrollerer og utbetaler godkjente krav.

På bakgrunn av utført behandling utarbeider den enkelte FBV-leverandør et oppgjørskrav som sendes elektronisk til Helfos oppgjørssystem. Helfo skal viderefakturere til helseforetakene to ganger i måneden.

Les mer om oppgjør her.

Internkontrollsystem

FBV-leverandøren skal dokumentere at den har etablert et internkontrollsystem, jf. forskrift 28 oktober 2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 5

Helfo ønsker ikke å få tilsendt all internkontrolldokumentasjon på søknadstidspunktet, men ber om at bare innholdsfortegnelsen legges ved søknaden. Utover dette ønsker Helfo elektronisk tilgang til internkontrolldokumentasjon.

Dokumentasjonen på internkontroll skal ikke være gjenstand for vurdering på søknadstidspunktet. Formålet med kravet er å gi Helfo dokumentasjon som skal være med på å danne grunnlag for videre oppfølgingsarbeid.

Krav til bemanning og kompetanse

En virksomhet må kunne levere spesialisthelsetjenester for å bli godkjent som leverandør under ordningen fritt behandlingsvalg. FBV-forskriften stiller i § 3 krav om at virksomheten må dokumentere hvilken bemanning og kompetanse den planlegger å ha.

Helfo tar stilling til om kravene er oppfylt ved å vurdere vedlagt dokumentasjon/plan. Dette gjøres med utgangspunkt i det generelle forsvarlighetskravet, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og helsepersonelloven § 4, og de til enhver tid gjeldende retningslinjer.

Det stilles ikke krav om at bemanning og kompetanse må være på plass på søknadstidspunktet. Søknaden kan innvilges på grunnlag av virksomhetens planer om bemanning og kompetanse. Dette vil derfor være et sentralt oppfølgingspunkt i godkjenningsperioden.

Faglige krav, turnusordninger og helsepersonellets sammensetning

Virksomhetene må dokumentere hvilket helsepersonell de planlegger å ha innen de ulike spesialisthelsetjenestene. Spesialister, leger, psykologer og annet helsepersonell må ha relevant kompetanse. Personalgruppen må være sammensatt slik at både behandlinger og spesialistutredninger kan gjennomføres ved behov. 

Virksomheten skal dokumentere hvilken form for turnus- og bakvaktsordning det legges opp til. Det skal også opplyses om hvordan spesialister og annet autorisert helsepersonell, samt øvrig personell, fordeles på de ulike vaktene. Oversikten over turnus og bakvaktsordningen danner et viktig utgangspunkt for å vurdere om det ytes forsvarlig spesialisthelsetjeneste sett i forhold til det pasientvolumet virksomheten søker godkjenning for.

Helfo understreker at sammensetningen av helsepersonellet ikke nødvendigvis bør øke eller minke proporsjonalt med antall pasienter. Vurderingen av om en virksomhet innehar tilstrekkelig bemanning og kompetanse, vil alltid være konkret og skjønnsmessig i hver enkelt sak.

Dersom virksomheten ønsker å tilby både tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), planlagt avgifting, behandling av pasienter med rus og samtidig psykisk lidelse (ROP), samt TSB ordinær døgnbehandling, må det opplyses om hvordan bemanningen og kompetansen tenkes fordelt innenfor disse tjenestene.

Beskrivelse for hvert behandlingssted

I FBV-ordningen er vedtaket knyttet til et bestemt behandlingsted. En eventuell godkjenning vil derfor knyttes til virksomhetsnummeret for behandlingsstedet, og ikke til det juridiske nummeret for selve foretaket. Virksomheten må derfor beskrive bemanning og kompetanse knyttet til selve behandlingsstedet.

Skal virksomheten drive flere avdelinger eller samme behandling ved flere behandlingssteder (lokasjoner), må bemanningen og kompetansen beskrives for hver avdeling eller hvert behandlingssted.

Sykehusgodkjenning og privatrettslige avtaler

Virksomheter som er sykehusgodkjent har mottatt godkjenningsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet. Helfo ber om at dette brevet legges ved søknaden. Dersom virksomheten har avtale med et regionalt helseforetak, et helseforetak, eller Helfo pasientformidling (fristbruddordningen), ber vi om at det opplyses om dette på søknadstidspunktet, eksempelvis i vedlegg 7 i søknaden.  

Skatteattest

Virksomheten skal fremlegge skatteattest for merverdi og skatt. Attestene skal ikke være eldre enn seks måneder. Eventuelle restanser må begrunnes.

Mønsteravtalen

En virksomhet som søker om å bli FBV-leverandør, skal skrive under på «Mønsteravtale for oppgjør etter ordningen for fritt behandlingsvalg» og legge denne ved søknaden.

Mønsteravtalen skal

  • bidra til at forhold knyttet til økonomiske oppgjør blir oversiktlige og forutsigbare
  • sikre at riktig oppgjør utbetales direkte til FBV-leverandøren uten unødig opphold
  • ikke begrense andre rettigheter og plikter som følger av FBV-forskriften